Om det er vi eller de andre som er fantepakket vet jeg ikke.

alt er som kjent relativt.

punktum komma sa: tenker forøvrig mer og mer på den statiske oppfattelsen av ting rundt oss. hvordan vi kanskje blir lurt av tidens kraftvektor. vann renner fort, men hva med glasset på vinduet og havet som stiger. fortfilm. saktefilm. jazz og klassisk. braneverdener og tutahnkamons dopapir. melkesjokolade med knasende sprø riscrisp.

jeg sa: helt enig! tia ass! for en røver! hjertet til musa dunker 600 ganger i minuttet. men for den som er så liten er jo hundre meter en kilometer? og en liten haug med stein et fjell. en klump med jord er kanskje hard som faen for et lite dyr, men vi kan mose den, smuldre den opp med hånda. tenk om det fantes en kjempe som kunne ta Tellus i hånda si. plutselig myk, med skorpe (har du noen gang spist sånn ferrero rocher sjokoladekule? planeten vår er litt som en sånn, kanskje?)

apropos.